Fra NYC til virkeligheten
- Anette Haave Åsheim

- 29. jan.
- 1 min lesing
Hva jeg lærte av å undervise i skogen.

Jeg tok min første grunnutdannelse hos Yoga Vida i New York i 2014.
Og som dere vet – tempoet der borte er … høyt!
Det var nesten imponerende hvor mange yogaposisjoner man fikk plass til i én time. Mattene lå tett i tett, man ble svettet på av naboen, alle var sterke og myke – og ja, crop top-faktoren var høy.
Jeg husker at jeg ikke følte meg helt hjemme i det «perfekte».
Jeg savnet å puste litt roligere. Å få den gode reguleringen i nervesystemet.
Men jeg ble med på showet. (Minus crop tops, da.)
Fra NYC til virkeligheten
Da jeg begynte å undervise i Norge i 2016, på markahytta Gupu, ble jeg først overrasket over at folk faktisk tok turen helt opp i skogen for å gjøre yoga.
Og så ble jeg skikkelig tatt på senga:
Her var det jo helt vanlige folk.
Og mange forskjellige folk!
Noen var stive, noen var eldre enn jeg var vant til.
Mange var helt nye til yoga – mens andre hadde gjort yoga før.
Gjett om jeg er dypt takknemlig for den overgangen i dag.
For det var i møtet med mange forskjellige behov at jeg utviklet meg mest som yogalærer.
Jeg lærte å lese kropper, tilpasse praksisen og skape trygghet – ikke bare formidle øvelser.
For sannheten er: NYC-stilen passer kun for noen få.




Kommentarer